Båtfolket

Livet for de reisende var ikke alltid liker lett, og de fantes også til sjøs langs kysten vår. Mange av dem levde et omflakkende liv, og langs kysten gikk de under tilnavnet «Båtfolket» Jeg tenker at det som skjedde med disse menneskene, i ettertid i stor grad er å betrakte som en skam. Mange av dem ble svært dårlig behandlet, og oppveksten for barna i dette miljøet var ikke noen dans på roser. Vi skal nå se på livet til «Båtfolket» fra begynnelsen av forrige århundre, hvor flukten fra myndighetene kanskje var det mest slitsomme av alt.

Utdrag fra en fortelling om livet i båt

Det var spesielt på kysten av Sør- og Vestlandet at man fant disse menneskene, og av en eller annen grunn var områdene rundt Sogn og Bergen mye brukt. Ett av kjennetegnene til «Båtfolket» var mange barn, det at de kunne får 8-12 barn var slett ikke uvanlig. Barna ble naturlig nok vant med båtlivet, og det var ikke uvanlig at man ble tatt ombord bare dager etter fødselen. Som jeg nevnte i min innledning, så var flukten fra myndighetene noe som var meget vanlig. Men også misjonsfolk, var noe de fleste «Båtfolk» helst prøvde å unngå å treffe.

Mange navn

Jeg har allerede brukt både «Båtfolket» og «De reisende» men Romanifolket er nok det mest riktige, og offisielle navnet på denne gruppen med mennesker. Historiene som ofte leses eller høres, er et liv og en oppvekst ute langs kysten blant skjær, holmer og fjell – på mange måter sikkert veldig vakkert men også et liv med mange utfordringer og tøffe forhold.

Glede og sorg – gode og mindre gode dager

Ja slik er jo livet for de fleste av oss, men Romanifolket langs kysten levde livet sitt på en helt annen måte enn man kan tenke seg. Livet ombord i båten kunne ofte bestå av mye hardt arbeid, selv for barna som måtte bidra for at familien skulle overleve. Man måtte leve at det naturen hadde å by på, og langs kysten var dette naturlig nok mye fisk og en del sjøfugl. Handel og håndverk var også noe Romanifolket drev mye med, dette er de jo viden kjent for – og man kan vel kanskje si både på godt og vondt.

Lite dokumentasjon

Selv om vi de siste tiårene har fått mer og mer dokumentasjon på livene deres, er det enda mye som er usagt og uskrevet i så måte. Det so har skjedd har skjedd, og det er et stort problem at også myndighetene ikke har villet kommet frem med det som finnes av dokumentasjon – for det er ikke noen tvil om at mye av dette er en mørk del av Norges historie. Trakassering og forfølgelse skjedde i større eller mindre grad, og mange av barna vokste opp på barnehjem da foreldrene ikke klarte å ta seg av dem selv.

I mer enn 500 år var Romanifolket en del av Kyst-Norge, og levde sine liv i fjorder, byger og byer langs kysten vår. Mange av dem var flinke til å skaffe seg jobber, men ofte var de kortvarige og kanskje typisk sesongbetonte med andre ord en rask tilgang til litt penger. Det er mye som kan skrives og menes med om Romanifolket, og jeg kommer nok tilbake med flere artikler om livet langs kysten – nettopp fra den samme damen som disse notatene er hentet fra. Det var langs kysten som det er andre steder i samfunnet vårt – nemlig stor forskjell på folk og de sosiale lag.