Lista Fyr

Historiene er mange og både tragediene og gledene også. Utenfor Lista fyr er det bare hav rett ut og et ganske så værhardt område. På dette sydvestre hjørnet av Norge kom Lista fyr opp for å hjelpe sjøfartstrafikken på 1830 tallet. Fyret ble bygget i granitt for å tåle nettopp det harde været som ofte var i området. Og noen år senere ble det bygget opp to fyrtårn til ved siden av Lista fyr. Dette for å skille Lista fyr fra andre fyr i området. Flere av fyrene skal ha vært for like og vanskelige og skille fra hverandre i hardt vær.

Hard kamp

En av årsakene til at det er så værhardt i dette området er at det finnes ingen skjærgård som demper vind og bølger – det er kun Nordsjøen rett ut. Neste fastland er England ganske mange kilometer utover.

Lokalbefolkningen kjempet i mange tiår på slutten av 1700 tallet og begynnelsen av 1800 tallet for å få et fyr der nede for å hjelpe skipstrafikken. De kjempet en meget hard kamp som til slutt ga resultat med Lista fyr som ble tent første gang i november i 1836. Skulle et skip få problemer utenfor her er strømmene sterke og det finnes knapt en mulighet for en nødhavn dersom problemet er der. Derav mange ulykker. Forlisene har dessverre vært tallrike opp gjennom årene. På strekningen mellom Lindesnes og Kvitesøy fantes det ikke noe fyrlys å navigere etter. Samtidig med Lista fyr ble det også reist et lite fyr på Varnes – dette fyret ble styrt fra Lista.

Fyrtårnet og området rundt

Selv fyrtårnet på Lista ble satt opp i hugget Granitt og ble 34 meter høyt. Men tårnet ble ikke særegent nok til å stå alene. Det var vanskelig å skille de forskjellige tårnene fra hverandre i hardt vær. Så bare 20 år senere ble det reist enda to tårn ved siden av det første tårnet, slik at Lista fyr besto av tre tårn. Og alle tre tårnene raget over 30 meter opp i luften. Dette ble særegent nok til å gjenkjenne på avstand.

I årene 1853 til 1873 var Lista fyr landets største fyrstasjon med tre fyrtårn og stor bemanning. Men utviklingen hentet raskt igjen fyrene på Lista. Kun 20 år etter at alle tre tårnene sto klare kom ny teknologi som gjorde at fyret kunne gjenkjennes via fyrlyset. Dermed ble de to sist bygde tårnene kun 20 år gamle før de igjen ble revet.

Det ene fyrtårnet ble bygget opp igjen på Halten fyr på Trøndelagskysten. Deler av det andre ble fraktet til Svenner fyr i Vestfold og til Feistein fyr i Rogaland. Resten ble brukt i steingjernet rundt Lista fyr, der steinene fra det gamle tårnet er lett gjenkjennelig ved sin buede form.

Noen få år etter at de to tårnene ble revet ned fikk Lista fyr også tåkesignal – den kom i 1877.

I dag er ikke fyret bemannet, men helautomatisert. Fyret er også en automatisk meteorologisk målestasjon i dag og sender hver dag meldinger inn til Meteorologisk institutt.