Fra Budapest til Farsund: – Hjem er en følelse

Vi har hatt en koselig prat med tilbakeflytter Maria Abrahamsen, psykolog og influenser under navnet @psyktdeg

– Jeg hadde egentlig lyst til å reise mer etter studiene, forteller hun. – Men så skjedde ting litt tilfeldig.

Det siste studieåret tilbrakte hun i Budapest. Derfra skulle hun videre ut i praksis, og studentene fikk mulighet til å gjennomføre den i hjemlandet sitt. Maria fikk praksisplass ved ABUP i Farsund og den erfaringen skulle vise seg å bli avgjørende.

– Etter praksisen leverte jeg masteroppgaven min, og så ble det plutselig lyst ut en stilling der. Jeg trivdes godt, både med jobben og kollegaene, så da muligheten kom, falt ting egentlig litt på plass.

Hun hadde allerede leilighet i Farsund, og med jobbtilbudet føltes det naturlig å flytte hjem.

– Jeg tror mange rundt meg forventet det litt, sier hun og smiler. – De visste at jeg hadde både familie og hjerte her.

Likevel var det én ting hun var spent på.

Maria har alltid likt pulsen i større byer, følelsen av å være en del av en anonym folkemengde, oppdage nye steder og kjenne energien som finnes i urbane miljøer.

– Jeg var litt redd for at jeg skulle savne det.

En liten episode fra studietiden satte likevel ting i perspektiv. Hun satt hos frisøren i Budapest da hun ble spurt om hun savnet Norge.

– Jeg svarte at jeg savnet naturen, men da frisøren svarte: «But we have the parks», tenkte jeg bare: De fleste vet egentlig ikke hva Farsund er!

For Maria handler naturen om noe annet enn parker. Det er havet, skjærgården, stillheten og rom rundt seg, rett utenfor døra.

Da hun flyttet hjem igjen, opplevde hun også byen på en ny måte.

– Jeg kom hjem med nye briller.

Hun kjente et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, og meldte seg inn i politikken for å bidra til å gjøre Farsund til et enda bedre sted å leve, spesielt for småbarnsfamilier.

Samtidig måtte hun finne plassen sin på nytt. Hun følte selv at hun hadde utviklet seg og blitt en ny versjon av seg selv.

– Jeg var litt redd for at folk fortsatt skulle se på meg som den jeg var før.

Men opplevelsen ble en annen.

– Folk her viser en slags kjærlighet. Selv om jeg har gjort mye forskjellig og vært ganske synlig på sosiale medier, føler jeg ikke at folk ser rart på meg. Tvert imot.

Mange av venninnene hennes flyttet også hjem omtrent samtidig, og nettverket kom raskt på plass igjen. Samtidig oppdaget hun noe hun ikke hadde tenkt så mye over før hun flyttet tilbake, og det var fellesskapet.

– I en stor by kan du være anonym i mengden. Her er du mer en del av en flokk.

Hun beskriver det med et lite hverdagsbilde:

– Går du på en treningsøkt noen ganger, holder folk nesten av plass til deg. De forventer at du kommer, fordi du er blitt en av dem. Det er egentlig en veldig fin følelse.

Samtidig åpnet det seg nye muligheter hun ikke hadde sett for seg.

Den digitale utviklingen gjorde det mulig for henne å starte sin egen virksomhet.

– Jeg snublet nesten litt inn i det. Men plutselig kunne jeg jobbe nasjonalt fra lille Farsund.

Maria har stiftet familie, og det har gjort henne enda sikrere på valget.

– Det finnes egentlig ingen andre steder jeg heller ville hatt barn enn her.

Korte avstander gjør hverdagen enklere. Barnehage, aktiviteter, venner og natur ligger tett på, og det gir mer tid sammen som familie.

– Livet går litt saktere her, og det gir oss mer kvalitetstid.

Hun opplever også at barna vokser opp i et fellesskap som minner litt om en storfamilie. Nabolag med andre barnefamilier, voksne som kjenner hverandre og et miljø der man hjelper hverandre.

– Sånn føler jeg egentlig at det bør være.

Livskvaliteten merkes også på andre måter. Når venner fra Oslo kommer på besøk, reagerer de ofte på det samme.

– De sier alltid: «Wow, så mye plass dere har – og sjøutsikt!»

Boligen koster en brøkdel av hva mange betaler i større byer. Samtidig slipper man køer og trafikkstress.

– Bare det å ikke stå i kø hver dag, fremmer psykisk helse da kø gjør noe med stressnivået.

For Maria handler ikke et godt liv om å jage store karrieremål. Det viktigste er å fylle dagene med noe som oppleves meningsfullt.

– Målet mitt er egentlig bare å stå opp og gjøre noe som gir mening.

Akkurat nå jobber hun blant annet med et prosjekt knyttet til en app som heter Be Balanced.

Maria er morgenmenneske, og står gjerne opp klokken fem, en time før resten av familien.

– Den timen er min. Da hører jeg på musikk, mediterer og gjør yoga. Det gir en utrolig god start på dagen.

Når hun skal beskrive hva som virkelig betyr noe i livet, kommer svaret raskt.

– Den største rikdommen man kan ha er tid.

Og nettopp tid opplever hun at hun får mer av i Farsund. Ikke bare fordi avstandene er korte, men fordi tempoet i livet er lavere.

– Man blir mer til stede i øyeblikkene.

Hun mener også at mange misforstår hvordan det er å bo i en mindre region.

– Noen sier de ønsker tilbud om kultur og arrangementer i storbyene. Men ofte er det de samme som sier dette, som egentlig ikke bruker det.

I Farsund opplever hun noe annet.

– Når det først skjer noe her, så møter folk faktisk opp.

Til dem som vurderer å flytte hit, men er usikre på om det blir for lite, har hun en enkel refleksjon:

– Selv om byen er mindre, er sjelen mye større. Det er mer plass til deg her.

Hvis hun skal beskrive Farsund med tre ord, velger hun:
Flokk. Ro. Kjærlighet.

Og fremtiden?

Den ser hun ganske tydelig for seg.

– Vi lever i en tid der mye føles flyktig. Jeg tror det er viktig å ha noe man tør å knytte seg til – et sted man hører til.

For Maria er det stedet Farsund.

– Det er en trygg grunnmur for meg og familien min.

For i dag betyr ikke hjem først og fremst et sted på kartet.

– Hjem er en følelse.

Og den følelsen finner hun her.