– Jeg skulle alltid hjem igjen til Farsund

Det var nettopp den oppveksten som plantet en tanke som aldri helt forsvant: En dag skulle han hjem igjen.

Som 20-åring flyttet Sander til Kongsberg for å studere. Han hadde lyst til å oppleve noe annet. Utforske storbyen. Teste seg selv. Det var aldri en flukt fra Farsund, mer en nysgjerrighet på verden. Og han er glad for at han dro. Årene borte ga nye impulser, nye perspektiver og erfaringer han ikke ville vært foruten.

Etter studiene jobbet han, og kjøpte søsterens 50 kvadratmeter store leilighet på Carl Berner. Renten var nesten null, livet var urbant og fullt av tilbud. Men så steg renten. Utgiftene økte. Samtidig begynte andre spørsmål å melde seg: Hva vil jeg egentlig? Hvor vil jeg leve? Hva betyr mest?

Årene utenfor Farsund lærte ham mye, kanskje mest om mennesker. Han fikk større respekt for ulike typer folk, ulike livsvalg og ulike måter å tenke på. Samtidig vokste en ny erkjennelse frem: Han satte enda mer pris på hvordan folk er i Farsund. Her stiller folk opp. Her heier man på hverandre. Her er folk åpne, snille og hjelpsomme.

Tanken om å flytte hjem hadde alltid ligget der, men i 2024 ble den konkret. På jobben kom det omorganiseringer, og Sander sto ved et veiskille. Skulle han vente noen år til, eller skulle han hoppe nå? Svaret ble klart: NÅ!

Likevel fantes det usikkerhet. Ville det skje nok i Farsund? Ville han savne konsertene, løpegruppene, tempoet i Oslo? Den største myten han måtte avkrefte for seg selv, var nettopp det at «det skjer ikke noe i Farsund». Det viste seg å være helt feil. Ikke én dag har han angret. Ikke én dag har han kjent på savnet av storbyen slik han trodde han kom til å gjøre.

Familien ble veldig glad da han flyttet hjem. Venner i Oslo ble litt sjokkerte, selv om de visste at planen alltid hadde vært å vende tilbake en dag.

Sander flyttet ikke bare hjem. Han skapte sin egen arbeidsplass – SYNSPUNKT Farsund, en optiker og brillebutikk midt i Farsund sentrum.

I Oslo hadde han en jobb med mye ansvar, men han kjente at den ikke var helt riktig. Samtidig så han ting i jobben som kunne gjøres annerledes, kanskje bedre. Drømmen om å bygge noe eget begynte å vokse. Han gikk systematisk til verks: besøkte mellom 50 og 60 butikker, snakket med folk, hentet inspirasjon, stilte spørsmål. Mange var positive. Noen mente han var overambisiøs. Og flere sa, nei du kan ikke gjøre det.

Det stoppet ham ikke.

Han ringte rundt til folk i bransjen han stolte på, og testet ideen. Var den levedyktig? Hadde den livets rett? For Sander var det viktig å starte i Farsund, ikke et annet sted i regionen. Han ville skape noe her. Et sted hvor alle føler seg velkomne. En lun og koselig sørlandsbutikk i hjertet av Farsund.

Det første konkrete steget var enkelt, men avgjørende: Han snakket med folk. Han oppsøkte kunnskap. Han turte å være nysgjerrig. Han lyttet, men han valgte også hvem han skulle lytte mest til.

Farsund gjorde det lettere enn han kanskje hadde trodd. Nettverket. Folk som kjenner folk. Kompetansen som finnes her. Den genuine viljen til å hjelpe. Foreldrene har stilt opp med dugnad. Venner har bidratt. Heiaropene har vært mange.

Det har ikke vært uten motstand. Midt i hjemflytting og oppstart, brant huset han skulle flytte inn i. Plutselig sto han i påtvungen oppussing, flyttekaos og etablering – alt på én gang. Det var intenst. Mye skjedde samtidig. Men det gikk.

Det som har overrasket ham mest, er hvor mange som bryr seg. Hvor mange som oppriktig spør hvordan det går. Hvor mange som heier.

Hverdagen i dag er hektisk, men på en god måte. Dagene flyr. Det er ikke tid til å se på TV, for å si det sånn. Han gleder seg til å gå på jobb. Han møter barndomsvenner på butikken. Småprater med kjente. Lever i et varmt og nært lokalsamfunn.

Forskjellen fra før er tydelig: Han har mer balanserte arbeidstider. Tid til å leve. Tid til interesser. Tid til folk. I Oslo jobbet Sander ofte til klokken 18 hver dag, og mye i helgene. Nå har han rom til andre viktige ting i livet sitt.

Til unge som ikke ser for seg en fremtid i Farsund, har han en klar oppfordring: Ta kontakt. Ring rundt. Presenter deg selv. Ikke vent på at noen skal definere behovet for deg, vis hva du kan bidra med. Og husk: Ingenting er skrevet i stein. Flytter du hjem og det ikke føles riktig, kan du flytte igjen.

Du trenger heller ikke en ferdig plan. Å vente på den perfekte planen, kan bli en unnskyldning for aldri å starte.

Til dem som sitter med en idé, men ikke tør å satse, sier han: Vær bevisst på hvem du lytter til. Snakk med folk som faktisk har startet noe selv. Ikke la alle de negative stemmene styre. Sander selv, hadde aldri startet hvis han skulle tatt inn over seg all skepsisen. Samtidig kan kritiske spørsmål fra for eksempel en far som sparringspartner, være verdifulle. Det handler om å bruke dem riktig.

Farsund har mer potensial enn mange tror. Det skjer spennende ting her, og kanskje kan politikerne gjøre det enda mer attraktivt for unge å bosette seg i distriktene – f.eks. ved at man kan få slettet studielån ved å bosette seg her?

Men først og fremst handler det om noe annet:

Det handler om å tørre.
Tørre å dra.
Og tørre å komme tilbake.
For noen ganger ligger mulighetene nærmere enn du tror.

Vi takker for praten, og ønsker Sander masse lykke til i Farsund. 🫶🏼

Håper Sander sin historie kan være en inspirasjon for andre, som også har en drøm om å flytte HEIM. ❤️