Lindvirke har hatt en prat med Jan-Victor Björkqvist

Kan du fortelle litt om deg selv og hvilken utdanning og yrkesbakgrunn du har?

Jeg har en mastergrad i matematikk fra Helsinki, og begynte deretter å jobbe ved Meteorologisk institutt i Helsinki. Samtidig tok jeg en doktorgrad (PhD) i havbølgeforskning ved Helsingfors Universitet, parallelt med at jeg jobbet. Forskere må som regel søke om ekstern finansiering for å kunne forske, og for meg ble dette finansiert av Meteorologisk institutt i Helsinki.

Hva var grunnen til at du valgte å flytte til Norge for å jobbe?

Etter en doktorgrad blir det sett veldig positivt på at man har utenlandserfaring. Tidligere var det en regel i Finland om at for å få finansiering fra det finske akademiet, måtte man jobbe minst et halvt år ved et institutt i utlandet.
Det finnes få institutter i Finland som driver med bølgeforskning, så i praksis måtte jeg reise ut. Jeg ble kjent med en norsk/gresk student som jobbet i Bergen, og som var på besøk hos oss på universitetet i Finland. Det ble min kontakt til Norge.
Jeg forsøkte først å komme til Frankrike, men det gikk ikke som planlagt. Etterpå tok jeg kontakt med sjefen ved Meteorologisk institutt i Bergen og spurte om de hadde en plass til meg. Før det hadde jeg et opphold på seks måneder i Tallinn, for å oppfylle kravet om utenlandsopphold etter doktorgraden.
Jeg ble ferdig med doktorgraden i januar 2020, og det tok nesten et år fra jeg først tok kontakt med Bergen til jeg faktisk fikk jobben i 2021.

Hvordan fant du ut om muligheter for å jobbe i Norge?

Gjennom vennen min fra Norge, som jeg hadde møtt i Finland og som jobbet ved Meteorologisk institutt i Bergen.

Hvordan opplevde du prosessen med å få godkjent utdanningen din i Norge?

Det gikk veldig lett. Den ble godkjent med én gang da jeg sendte inn de nødvendige papirene.

Hvordan var jobbsøkerprosessen? Var det noe som overrasket deg?

Jeg fikk jobben via kontakten min i Norge. Det tok omtrent ett år fra første kontakt til jeg fikk stillingen, mest fordi det ikke var noen ledig stilling da jeg først tok kontakt.

Fikk du noen form for støtte eller veiledning i prosessen (fra NAV, rekrutteringsbyråer, nettverk)?

Nei, jeg var heldig og hadde en venn i samme bransje som hjalp meg. Jeg fikk litt støtte fra Meteorologisk institutt i Norge i starten, spesielt siden jeg egentlig skulle starte i juli 2021, men ikke kunne flytte på grunn av Covid.

Hvordan var det å starte i jobb i et norsk arbeidsmiljø?

Det gikk ganske lett. Ingen store problemer. Arbeidsspråket på Meteorologisk institutt er norsk, og det var en stor fordel at jeg kan snakke svensk. Det jeg produserer skriftlig er på engelsk, men den daglige kommunikasjonen er på norsk.

Hvilke forskjeller merket du mellom arbeidskulturen i Finland og Norge?

Jeg synes finsk og norsk kultur er ganske like. Kanskje er det litt mer balanse mellom jobb og privatliv her. I Norge opplever jeg at man tar mer hensyn til familie og livet utenfor jobb. Det er bare en følelse, men det virker som det settes mer fokus på balanse her enn i Finland.

Hvordan opplevde du språkkravene på arbeidsplassen?

Jeg prøvde å komme inn på norskkurs, men de tok ikke opp personer som hadde lært svensk. Det synes jeg var litt dumt, for jeg ville gjerne lære språket korrekt.

Følte du deg inkludert sosialt og faglig på arbeidsplassen?

Ja, absolutt. De var opptatt av at jeg hadde det bra, selv om pandemien gjorde det vanskelig å sosialisere i starten. Det tok litt tid å komme inn i et nytt miljø i ett nytt land, etter å ha hatt hjemmekontor alene i nesten et år.

Hva har vært de største utfordringene med å etablere deg i Norge?

Da jeg flyttet hit hadde jeg en ettårskontrakt med mulighet for forlengelse til 2–3 år. Planen var egentlig å returnere til Finland etterpå, og det påvirket hvordan jeg tenkte rundt bosituasjonen.
I løpet av tre år i Bergen bodde jeg på fire forskjellige steder. Leiemarkedet i Norge er ganske annerledes enn i Finland, og det virker mer vanlig å eie bolig her. Mange spurte om jeg skulle kjøpe leilighet, noe jeg syntes var rart siden jeg bare skulle være her midlertidig.
Jeg begynte å spille baseball og fikk venner gjennom det, allerede mens jeg bodde i Bergen.

Hvilken type støtte har hjulpet deg mest (fra arbeidsgiver, myndigheter, kollegaer)?

Det var et veldig internasjonalt miljø hos oss i Bergen, og det var til stor hjelp. Flere hadde opplevd de samme utfordringene som jeg møtte. Administrasjonen på jobb var også til stor hjelp.
For eksempel var det overraskende at det kunne ha tatt to måneder å få bankkonto, hvis jeg hadde valgt samme bank som jeg brukte i Finland. Derfor valgte jeg en lokal bank i Bergen som ordnet alt med én gang. Bankkonto og BankID er helt nødvendig for å kunne jobbe og få lønn i Norge.

Var det noe du savnet av tilrettelegging eller hjelp?

Egentlig ikke. Prosessen gikk ganske lett siden jeg kom fra Finland, som også er et skandinavisk land. Men helsesystemet fungerer ganske annerledes her enn i Finland.

Hva motiverer deg til å bli i Norge og fortsette karrieren din her?

Jeg har fått norsk kone og blitt pappa. Uansett tror jeg at jeg hadde blitt her, fordi jeg trives veldig godt. At jeg fikk familie her, gjorde avgjørelsen enkel.

Har du forslag til hvordan Norge kan bli bedre til å ta imot høyt utdannede arbeidstakere fra utlandet?

Det hadde vært nyttig med en sjekkliste for alt man bør gjøre når man flytter til Norge, så man kan gjøre ting «riktig» fra starten. Det jeg fortsatt ikke helt forstår, er lønnsforhandlinger i Norge. Det er litt uklart hvordan man skal forholde seg til fagforeninger, arbeidsgiver og hvem som forhandler med hvem. Jeg vet heller ikke helt hvilke rettigheter jeg har på arbeidsplassen. Selv om jeg kommer fra et nordisk land, er det tydelige kulturelle forskjeller. Mange antar at Finland og Norge er veldig like, men jeg har opplevd at det er forskjeller.

Hva ville du gitt som råd til andre med høyere utdanning som vurderer å komme til Norge for å jobbe?

Norge er et godt sted å jobbe. Folk er vant til utlendinger, og man kommer lett inn i miljøer – i alle fall i Bergen og Farsund. Jeg har nok ikke møtt på alle utfordringene som mange fra andre deler av verden møter.

Lindvirke takker for praten og ønsker Jan-Victor og familien hans, masse lykke til videre i Farsund!