Helsesamarbeid mellom kommune og sykehus

Ønske om trygghet for pasientene

Samhandlingsprosjektet ble etablert for å møte et kjent og krevende problem i helsetjenesten: Overgangene mellom kommune og sykehus er ofte sårbare. Informasjon kan gå tapt, rutiner kan være ulike – og både pasienter og ansatte kan oppleve utrygghet.

I prosjektperioden har to sykepleiere vært ansatt i 100 prosent kombinerte stillinger, der de har rullert hver sjette måned mellom:

• hjemmesykepleien i Flekkefjord kommune
• medisinsk sengepost ved Sørlandet sykehus Flekkefjord

I tillegg har de hatt dedikert tid til forbedringsarbeid og hospitering i blant annet akuttmottak, ambulanse, fastlegekontor og korttidsavdeling.

Dette har gitt sykepleierne innsikt i hele pasientforløpet – fra hverdagen hjemme, via akutt sykdom og sykehusopphold, og tilbake igjen. Det har gjort dem i stand til å identifisere konkrete forbedringsområder – og faktisk iverksette tiltak der det trengs mest.

 

Sykepleierne: En kulturell bro mellom kommune og sykehus

En av de viktigste erfaringene fra prosjektet er hvordan de kombinerte stillingene har fungert som en kulturell bro mellom arbeidsplasser, avdelinger og tjenestenivåer.

– Noen har kalt oss en «kulturell bro». Det er en ganske god beskrivelse for vi får en spesiell innsikt i arbeidskultur og arbeidsoppgaver på sykehuset og i kommunen gjennom dette prosjektet, sier sykepleier og prosjektmedarbeider Anne Gesina Røynås.

Felles forståelse og tillit

Når sykepleiere kjenner begge organisasjoner – deres logikk, rammer, fagspråk og prioriteringer – reduseres friksjon og misforståelser. I stedet for «oss og dem» skapes en felles forståelse for hvorfor ting gjøres slik de gjøres.

Dette har bidratt til:

• mer tillit mellom tjenestenivåene
• bedre dialog i krevende overgangssituasjoner
• større forståelse for hverandres handlingsrom

 

Over tid har dette styrket samarbeidskulturen og lagt grunnlaget for varige endringer – ikke bare i rutiner, men i måten man jobber sammen på.

– Det har vært interessant for oss å løfte perspektivet opp fra vår «egen boble» og å få se alle leddene som pasienter skal gjennom. Det å få en god oversikt gjør at vi kan få til mer helhetlig behandling og at vi kan gi videre kunnskap om dette til de vi jobber sammen med, påpeker sykepleier og prosjektmedarbeider Gunn Vehovde.

 

Fra ulike rutiner til felles praksis – mer flyt i hverdagen

Prosjektet har ført til en rekke konkrete forbedringstiltak som nå enten er implementert eller under videre utvikling. Blant annet:

• Mer effektiv meldingsflyt mellom kommune og sykehus
• Informasjonsbehovet for kommunen og sykehuset er tydeliggjort og strukturert i mal
• Samme informasjon tilgjengelig begge steder
• Tydeligere pasientinformasjon ved utskrivelse
• Mer effektiv håndtering av epikriser

 

Resultatet er at systemene i langt større grad snakker sammen. Det skaper trygghet for pasientene – og mindre frustrasjon for ansatte.

Endrede rutiner har gitt bedre flyt i samarbeidet og mer målrettet informasjon, som kan redusere avvik. Målrettet behandling kan startes tidligere på sykehuset, når oppdatert informasjon er tilgjengelig til riktig tid. Ressurser brukes smartere, og mer tid kan brukes der den trengs mest: hos pasienten.

 

Pasienten merker forskjellen

For pasientene handler dette først og fremst om trygghet og kontinuitet. Når helsepersonell har oversikt over hele forløpet, slipper pasienten i mindre grad å forklare situasjonen sin på nytt.

Pasienter opplever:

• å bli bedre ivaretatt
• at behandlingen henger sammen
• at informasjonen de får er tydeligere og mer forståelig

 

Tryggere pasienter har også mindre behov for ekstra kontakt med helsetjenestene i etterkant. Det gir både økt livskvalitet for pasienten – og mer bærekraftig ressursbruk i tjenestene.

 

Når prosjektet nå går over i driftsfase, videreføres modellen i en justert og forankret form:

• faste 100 % stillinger
• hovedvekt på klinisk arbeid
• avsatt tid til samhandling og forbedringsarbeid
• fortsatt rullering hver sjette måned

 

Det legges også opp til faste workshops og fagdager, der ansatte fra kommune og sykehus møtes til kompetansedeling, erfaringsutveksling og videre utvikling av tjenestene.

Denne måten å jobbe på kan beskrives som en form for «Hus-til-hytte-modell» og handler om at ansatte faktisk jobber i hverandres «hus», blir kjent med hverdagen på begge sider og bygger samhandling basert på nærhet, tillit og felles forståelse.

 

Initiativtakerne og forankringen

Initiativet til prosjektet kom lokalt og er solid forankret i begge organisasjoner. Prosjektlederne har vært Ina Cecilie Lindhom fra Flekkefjord kommune og Anette Årstad fra Sørlandet sykehus Flekkefjord.

Prosjektet har hatt bred involvering av ansatte og ledelse på tvers av fag og nivåer. Nettopp denne forankringen har vært avgjørende for at erfaringene nå kan tas videre og bli en del av ordinær drift. Begge prosjektlederne understreker at 100%-stillinger alltid tilstrebes, der den ansatte ønsker det, enten de jobber på sykehuset eller i kommunen. De er svært engasjerte når de snakker om samhandlingsprosjektet:

– Disse stillingene er en tjenesteinnovasjon og en organisatorisk nyvinning som legger til rette for tettere samarbeid, bedre pasientforløp og mer helhetlige tjenester. Dette gir sykepleierne en unik innsikt i hva som skjer i «neste ledd» i pasientforløpet, og en stor mulighet for å identifisere forbedringsområder, forteller prosjektleder fra sykehuset Anette Årstad.

 

Rekruttering gjennom samarbeid – ikke konkurranse

En viktig gevinst er også hvordan kommunen og sykehuset nå samarbeider om rekruttering. I stedet for å konkurrere om de samme sykepleierne, utvikles attraktive stillinger i fellesskap.

Samhandlingsstillingene gir:

• bred og relevant erfaring
• faglig utvikling og systemforståelse
• tydelig ansvar og reell påvirkningskraft

 

Dette gjør stillingene attraktive både for dagens ansatte og for nye søkere – og bidrar til stabilitet over tid.

– Vi opplever at dette er en ny måte å jobbe på, som er med på å gi økt kompetanse, bedre ressursbruk og mer sammenhengende tjenester for pasientene. Det er også et viktig bidrag til rekruttering og stabilisering av sykepleiere – i stedet for å konkurrere om de samme knappe ressursene, samarbeider kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om ressursene, fremholder prosjektlederne for kommunen, Ina Cecilie Lindholm.

 

Interesse langt utover Flekkefjord

Erfaringene fra Flekkefjord har vakt betydelig interesse. Flere kommuner i Lister-regionen, samt andre avdelinger både i kommunen og på sykehuset, har vist interesse for å lære av modellen og vurdere lignende løsninger.

Prosjektet er også godt forankret i nasjonale føringer for samhandling, prioritering og bærekraftige helsetjenester, slik de blant annet er beskrevet i NOU 2023:4 og Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

 

Et bevis på hva som er mulig

Overgangen fra prosjekt til fast drift markerer et tydelig veivalg:
Samhandling skal ikke være midlertidig – men en integrert del av hvordan helsetjenestene faktisk fungerer.

Flekkefjord viser at også mindre steder kan gå foran med innovative, bærekraftige løsninger som setter både pasient og fagfolk i sentrum – og som kan inspirere langt utover egne grenser. Da prosjektlederne presenterte modellen på Norsk pasientsikkerhetskonferanse, vekket den stor interesse, ellers har både Helsedirektoratet og KS funnet modellen inspirerende. Dette ser ut til å være starten på noe bra – og Flekkefjord viser vei!