Heim til drømmejobben

Sommervarmen brer seg som et tjukt teppe over junimorgenen på Abelnes ytterst i fjorden i Flekkefjord. Langs brygga ligger båter med både norske og utenlandske navn. I lufta skriker måkene. Sjøen er klar og glatt, nesten som en nystrøket skjorte. 

Vegard løsner fortøyningene og kjører mot kontoret sitt som ligger på en flytende stålkonstruksjon i sjøen utenfor øya Andabeløy. Han startet som vikar hos lakseprodusenten Mowi i en alder av 18 år. Gjennom både vinterstormer og sommerdager lærte han seg drift og vedlikehold av de store anleggene ute i fjorden. 

Mowi er verdens største oppdrettsselskap og har aktivitet i 25 land. I Flekkefjord har de fem anlegg. Vegard ble i en alder av 22 år driftsleder på en av dem, og fikk med det ansvaret for ni ansatte, tre lærlinger og 1,8 millioner laks fordelt på ni merder.

– Det har bare vært moro. Det er en god gjeng med flinke folk, sier Vegard. 

Lurt å tenke rekruttering tidlig

Vegard tok allmenn på Flekkefjord videregående skole og gikk deretter videre på en bachelorgrad i havbruksdrift og ledelse i Bodø.

– Siden jeg allerede hadde fått prøve meg i arbeidslivet og funnet ut at jeg trivdes med å jobbe på oppdrettsanlegg, ble det mye enklere for meg å velge studieretning. I tillegg fikk jeg jobbe hver gang jeg var hjemme i ferier. Jeg tror det er lurt for lokale bedrifter å tenke rekruttering tidlig på den måten, sier Vegard.

Midt i studieløpet ble det ledig en stilling som driftsleder på et av oppdrettsanleggene i Flekkefjord. Vegard søkte og fikk jobben, men ønsket å gjøre seg ferdig med studiene. Det gikk Mowi med på, og stillingen ventet på han i ett år mens han var i nord. 

– Utdanningen har gitt meg viktig tillegg-kompetanse ved siden av erfaringen jeg har fra å jobbe på anleggene. Det gjorde det mulig for meg å gå inn i en lederstilling så tidlig, sier Vegard. 

Fast jobb i Kvinesdal

Elva i Kvinesdal renner bedagelig gjennom sentrum på sin ferd mot havet. Innimellom vaker laks på vei oppstrøms. Det er tidlig på dagen, men sola står allerede høyt på himmelen. Flere lastebiler står parkert langs næringsbyggene i Elvegata. Det piper i ryggealarmer og smelles med dører mens varer lastes på og av.  

Inne på kontoret er Rebekka i full gang med å sjekke mail og samkjøre dagen med sine kollegaer. Hun er utdannet sosionom ved Universitetet i Agder, og har allerede jobbet i flere år i ulike vikariater innen rus og psykiatri i Kvinesdal kommune. I februar i år fikk hun fast stilling. 

– Jeg stortrives i jobben. Ingen dag er lik og arbeidsmiljøet er kjempebra, sier Rebekka.

Studentstilling

Gjennom studietiden i Kristiansand fikk Rebekka en studentstilling i Kvinesdal kommune. Det vil si at hun fikk en fast prosent som utgjorde en arbeidshelg i måneden.

– Det er en helt super ordning som kan gi en inngangsbillett til jobb i kommunen når du er ferdig med studier. Du opparbeider deg også noen rettigheter som er verdifullt å ta med seg videre i arbeidslivet, sier Rebekka. 

For henne spilte studentstillingen og tilretteleggingen fra kommunens side en stor rolle i hvor hun ville søke jobb etter endt utdannelse. 

– Studentstillingen ga meg en fot innenfor i kommunen som senere gjorde at jeg fikk flere vikariater og prosjektstillinger, som til slutt resulterte i fast stilling. Det er jeg glad for, sier Rebekka.

Drømmejobb

I dag jobber hun som en del av kommunens ambulerende rus-team. Det betyr at hun er mye på hjemmebesøk hos brukere der hun hjelper dem med daglige gjøremål eller har gode samtaler med dem. I tillegg har avdelingen også oppe dagsenteret tre dager i uka. Det er et lavterskeltilbud for mennesker som har psykiske utfordringer eller sliter med rus. 

– Gjennom denne jobben får man et innblikk i en hverdag som er ganske usynlig for de fleste. Det er en ekstremt givende jobb der man blir kjent med mange fine mennesker. Absolutt en drømmejobb for meg, sier Rebekka. 

Felles bolig

Hunden Nero bykser over plenen på jakt etter en gul lekeball. Vegard og Rebekka bytter på å kaste den ut etter hver levering, til stor begeistring for den firebeinte i familien.

Malingsspann står på terrassen og maskeringsteip er hengt opp rundt vinduene. For ett år siden kjøpte Rebekka seg inn i barndomshjemmet til Vegard som han hadde kjøpt året før. Det ligger ytterst på boligfeltet Kråketona i Flekkefjord, med utsikt over fjord og fjell. 

– Vi er veldig fornøyde med det vi føler er drømmehuset. Nå maler vi og gjør det til vårt eget, sier Rebekka.

Etter at Rebekka flyttet til Flekkefjord fikk hun en pendlevei på 30 min til jobb i Kvinesdal, noe hun ikke har noe imot. 

– Den kjøreturen er bare behagelig. Da får jeg en god pause til å koble meg av og på jobb. Sånn sett er det ikke noe problem å bo i en kommune og jobbe i en annen. Avstandene er likevel så korte, sier hun. 

I pose og sekk

Samboerparet ønsket begge å flytte hjem etter endt utdannelse for å være nærmere venner og familie. 

– I tillegg er det noe godt med å bo på en liten plass. Det er roligere, men det skjer likevel mye her. Man føler at man får i både pose og sekk. I tillegg får man mye mer for pengene ved kjøp av bolig. Det gir større frihet og flere muligheter, sier Vegard.

Men de er begge to glade for ha bodd utenbys i noen år. 

– Men det har også vært en rik opplevelse å studere og bo vekke i noen år. Man tillegger seg ny kunnskap og erfaringer som er viktig, i tillegg til at man vokser som person på den opplevelsen, sier Rebekka. 

Satser på lærlinger

– For oss har tidlig rekruttering fra Mowi og Kvinesdal kommune spilt en stor rolle for de jobbene vi har i dag, og ikke minst for muligheten til å flytte hjem til sikre jobber. Ikke bare fikk vi tidlig innpass i arbeidslivet, vi ble også gjort klar over de mange spennende mulighetene som finnes, sier Rebekka. 

Vegard har nå selv flere lærlinger fra linjen blått naturbruk på Flekkefjord videregående skole. Blant dem er Elias Skeibrok (19) fra Borhaug i Farsund kommune. 

– Han skal ta fagbrev om to uker og har allerede fått jobb hos oss etter læretiden, sier Vegard. 

Et annet eksempel er Aurora Sand (18) fra Flekkefjord. Hun går på blått naturbruk i Flekkefjord og er vikar på Vegard sitt anlegg, akkurat som han selv var på den alderen. 

– Samarbeidet med skolen er veldig bra for alle parter. Jakten på de gode folkene starter tidlig, sier Vegard.