Hægebostad · Snartemo
Snartemosverdet– gull, ukjente ritualer og arkeologer som risikerte livet
Det forteller en mektig historie, Snartemosverdet. Vikingenes forfedre la ned et enormt arbeid og viste et imponerende håndlag da sverdet ble smidd for nesten 1 600 år siden. Siden ble det gravd fram av bønder, reddet av en professor som satte sitt eget liv på spill for å beskytte det, og gjort til gjenstand for studier blant fagfolk fra hele verden.
Da det ble lagt i graven til en ukjent høvding i Hægebostad rundt år 530, var sverdet allerede 100 år gammelt. I hundreår etter hundreår lå sverdet med sin eier. Men til slutt ble det funnet, helt tilfeldig.
Det var en høstdag i 1933 at to brødre, Richard og Olav Kjellingland hadde gått løs på den tunge oppgaven med å bryte ny åkerjord. Med hest og plog gikk det unna, helt til plogen satte seg fast i en diger steinhelle.
Richard var inne på tanken om å sprenge den vekk med dynamitt, men først tok han et jernspett under steinen. Det viste seg å være hult under, og siden det ikke var første gravfunnet i området skjønte brødrene at det kunne være en grav.
Det var det.
En ekte stasgrav.
En liten gutt ved navn Trygve Naglestad ble sendt ned i graven for å hente opp sverdet, som lå der og glitret.
Men det var ikke alt høvdingen var gravlagt med. Han lå på bjørneskinn i flotte klær, omkranset av et komplett våpensett, redskaper, sjeldne mønstrede tekstiler, bjørneklør, en gullring, et romersk glassbeger og mye, mye mer.
Og sverdet, da. Dekorerte gullplater og forgylt sølv, figurer fra Odin-mytologien og et sverdblad som var mønstersmidd.
«Det er rett og slett himla avansert å lage noe slikt.»
– Mange har ofte fokus på sverdhåndtaket i gull, men det mønstersmidde sverdbladet er vel så viktig, sier Katja Regevik, avdelingsleder ved Tingvatn fornminnepark.
«Det var jo ikke et vanlig kampsverd, dette. Snartemosverdet var nok et rituelt sverd som tilhørte en høvding.»
– Sverdet viste hvem som hadde makten og hadde stor symbolsk verdi. Det kan nok være at sverdet hadde sitt eget navn, forteller Regevik.
Brødrene på gården skjønte fort at dette funnet var helt ekstraordinært. De dekket til graven og kontaktet Universitetet i Oslo, som kjapt kom til Hægebostad med fagfolk.
Nyheten spredde seg som ild i tørt gress, og de skuelystne strømmet til Snartemo. Til slutt måtte hele området sperres av med piggtråd.
Snartemomønsteret
I graven som ble oppdaget på Snartemo, lå det også noen vilt intrikate vevde bånd. Mønstrene er så kompliserte at moderne vevere knapt har sjans.
Brikkevev
56
ulike brikker ble brukt for å veve båndene.
Med plantefarget ulltråd danner båndene geometriske figurer av ulike slag. Mellom annet finner vi hakekorset der, som ikke hadde noen verdens ting med nazisme å gjøre på den tid; det var soltegnet og lykkesymbolet.
Snartemobåndene er kjent langt utenfor landegrensene på grunn av den avanserte veveteknikken som er brukt.
Kampen om sverdet
Snartemofunnet vekket internasjonal oppmerksomhet, og sverdet og samlingen ble raskt flyttet til Kulturhistorisk museum i Oslo. (Der er det ennå.) Men det ulmet i Europa, og enkelte ville gå langt for å få kloa i den norske nasjonalskatten.
– Under 2. verdenskrig fikk Oldsakssamlingen i Oslo krav fra høytstående medlemmer i Nasjonal Samling om utlevering av norske oldsaker. Deriblant Snartemosverdet. I dag kan vi takke professor Anton Wilhelm Brøgger, Oldsakssamlingens bestyrer, og hans kollega Sigurd Grieg med flere, for at vi fremdeles har materialet på norske hender, forteller Katja.
– Okkupasjonsmakten forsøkte å få i tak oldsakene, særlig sverdet, for å kunne bruke de viktige kulturminnene til å markere og bygge opp om ideologien sin. Materialet hadde i 1936 vært fremvist på en internasjonal kongress hvor tyske arkeologer var naturlige deltagere. Tyske arkeologer hadde dermed god kjennskap til Snartemofunnene, som var den store nyheten det året. Men selv om materialet var attraktivt både for NS og den tyske okkupasjonsmakten, holdt arkeologene igjen og gjorde motstand. Med sin besluttsomhet og vilje til å ofre seg klarte de å beholde materialet, som er regnet blant de nasjonalt viktige gjenstandene.
Historien holdt levende på Snartemo
Selv om Snartemosverdet i dag oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo, er historien langt fra borte på Snartemo og i Hægebostad kommune. Noen hundre meter fra funnstedet står en stor kopi av sverdet, og på selve funnstedet står minnesteinen.
Noen kilometer unna ligger Tingvatn fornminnepark, hvor historien om jernalderen, folkevandringstiden og Snartemofunnet fortsatt formidles, blant annet ved en forseggjort kopi av sverdet.
For snart 1 600 år siden ble sverdet lagt i graven til en mektig mann vi ikke vet navnet på. Siden har det overlevd århundrer under jorda, et tilfeldig funn, en verdenskrig og nazistenes forsøk på å få tak i det. Nå er det en av Norges mest kjente arkeologiske skatter.
Og trolig det nærmeste vi kommer en direkte forbindelse til menneskene som levde på Snartemo for halvannet årtusen siden.
Kilder
- Historien om oppdagelsen av Snartemo V sverdet og graven – Tingvatn fornminnepark – Vest-Agder-museet
- Snartemosverdet – Wikipedia
- Snartemosverdet – Skatten nazistene aldri fikk – Historisk museum
- Premiere på dokumentarfilm om Snartemosverdet – NRK Sørlandet
- Smiing og smed. Perspektiv på smihåndverk (Vikinger i Vestfold)
- Snartemo V – Liljekonvall Tablet Weaving