Herad

Herad er ikke helt som andre bygder på Sørlandet. Her ligger havet et stykke unna, så kystbygd kan man vanskelig kalle det. Innlandsbygd er heller ikke riktig. For sjøen er likevel tett på, i form av fjorder som slynger seg inn i landskapet. Herad er rett og slett en fjordbygd – og faktisk den eneste bygda på Sørlandet som er det fullt og helt, i alle fall ifølge boka «Herad – bygda mellom fjorder og fjell».

Herad er delt opp i flere mindre grender: Drange, Frøynes, Sande og Åpta.

De rundt 100 innbyggerne i Herad har god plass. Det er relativt langt mellom husene enkelte plasser, så dette kan være drømmebygda for de som vil ha fred og ro. Her kan man få mye areal til å dyrke grønnsaker, ha noen høner eller plass til at ungene får løpe fritt.

Men tro ikke at bygdefolket ikke har tilgang på byens muligheter. Farsund by er bare mellom 15 og 25 minutter unna med bil, avhengig av hvor i Herad du bor. Så butikker, kulturtilbud, kafeer, restauranter og uteliv er ikke langt vekke.

– Her i Herad er det jo naturen som spiller hovedrollen på fritiden, sier Sverre. Han er selv en flittig turgåer. Her kan man fiske i fjorden, sanke bær og sopp i skogen og skue utover fra fjelltoppene.

På Åpta har en småbarnsfamilie funnet lykken og gjort naturen til levevei. Nina Opofte og Bjarne Tysse Høgelid og barna tok et stort livsvalg i 2017; de reiste fra storbylivet i Bergen og til gården Svindal, som var i Ninas familie.

– I ettertid tror jeg kanskje det var en fordel at vi ikke helt visste hvor mye arbeid vi gikk til. Det meste av det Svindal gård er i dag, har vokst fram litt etter litt etter at vi kom hit, forteller Nina.

Det unge paret er opptatt av å leve i pakt med naturen, uten å leve som de gjorde for hundre år siden.

– For oss handler det mye om å se hvilke ressurser som allerede finnes på stedet og prøve å bruke dem på en god måte, i stedet for å presse gården til å være noe den ikke er. Sauene våre er et godt eksempel. Gammalnorsk sau er godt egnet til å bruke utmark og kystlynghei og kan gjøre gress, lyng, urter og annen vegetasjon vi mennesker ikke kan spise, om til mat. Samtidig er beitingen viktig for å holde kulturlandskapet åpent. Slåttemarka er et annet eksempel. Den gir oss høy, men skjøtselen bidrar samtidig til å bevare et artsrikt kulturlandskap.

– Jeg tror også det handler om å godta at vi ikke bestemmer over alt. Årstidene, været, veksten og dyrene setter premissene. Man lærer seg å observere mer og tilpasse seg etter det som faktisk skjer rundt en, sier Nina.

Det kan høres ut som en pen, brosjyreaktig ting å si, «å leve nær naturen». Men for Nina, Bjarne og ungene er det bare slik livet leves, enkelt og greitt. Her handler det ikke om å planlegge neste topptur eller finne en instagramvennlig spot ved fjorden.

– Naturen er ikke noe vi må planlegge en tur til. Den er en del av hverdagen hele tiden, både gjennom gårdsdriften og ellers, sier Nina.

– Vi følger været, årstidene, vannstanden, dyrene, vegetasjonen og landskapet mye tettere enn før. Når man både lever i og av naturen, får man også et annet forhold til den. Den blir ikke bare utsikt, men noe man føler ansvar for å ta vare på.

I Svindal, Åpta, Herad (alt etter perspektiv) er det små forhold. Selv om det skal sies, Farsund by med alt hva en småby kan friste med, ligger bare en 15–20 minutter unna med bil. Likevel er Herad svært landlig. Det er bygdeliv med stjerneklare, stille netter. Det er av og til langt til nærmeste nabo. Men det er også en plass hvor alle kjenner alle – og bryr seg om hverandre.

– Noe av det fineste med bygdelivet er hvor naturlig det er å hjelpe hverandre. Man låner utstyr, spør naboer om råd, får hjelp når noe haster og prøver å stille opp tilbake når andre trenger det, sier Nina.

Noen faste arrangementer fører bygdefolket (og hyttefolket) sammen i stor stil. Det største er 17. mai-feiringen på Camp Åpta. Campingplassen har sandstrand, basseng, turløyper og mye plass til nasjonaldagsfeiring.

– 17. mai-feiringen er noe så å si alle er med på, forteller Sverre.

– Ungene leker, det er taler og is og alt som skal være med på nasjonaldagen. Det er den største faste feiringen i Herad. Men bygdelaget arrangerer også en bygdefest på sommeren. Den er frisk, ler Sverre.

Nina og familien angrer ikke på valget de gjorde da de omfavnet bygdelivet. Hun tror andre tilflyttere også får nye perspektiv i hverdagen.

– Det mest overraskende med å flytte hit? Kanskje hvor mye man begynner å legge merke til når naturen er så tett på – når enga blomstrer, trekkfuglene kommer, fjorden ligger stille eller været snur. Det blir bare en naturlig del av hverdagen, og noe jeg setter veldig pris på, avslutter hun.